Eivor tester: Å klippe meg selv

Idag bestemte jeg meg for å endelig få det gjort, jeg måtte klippe meg! Håret var så slitt av jeg garantert kunne dele det i 14, og det var kritthvitt på tuppene. Stygt med andre ord!
Så jeg gikk inn på badet, fant frem saksa og kammen, og begynte å klippe. Først bare litt, så litt til, så enda litt, og vips så var jeg skallet. Neida, men ble en stor forandring. Jeg synes iallefall det, i og med at jeg har fått spørsmål fra fire forskjellige personer om jeg har løshår bare den siste uka fordi det har blitt så langt. Fornermelse, rett og slett.
Nå er endelig de stygge tuppene borte, og for å være mitt hår, kjennes det ut som silke!

Konklusjon:
Ettersom jeg ikke har vært hos frisøren på tre år, og da altså klipt meg selv 3-4 ganger i året, visste jeg hvordan det skulle gjøres og hva som måtte til. Det eneste minuset var at det ble litt kortere enn forventet, men alt det slitte, eller 4 cm om du vil, skulle bort idag. (Ja, det er faktisk helt sant! Jeg er vill på å ikke bruke balsam og hårkur.) Men nå er endelig de gyselige tuppene borte, og håret kjennes, etter min mening, ut som silke.